Filmanalyse- Tuba Atlantic

Tuba Atlantic

Tuba Atlantic er en studentfilm som er regissert av Hallvard Witzø, og skrevet av Linn-Jeanethe Kyef. Den ble utgitt i 2010, og det er en kortfilm. Kortfilm kan beskrives som en film med en kortere varighet enn vanlige spillefilmer. Sjangeren blir ofte brukt av nye filmskapere og det er nettopp dette han er. Hallvard Witzø lagde denne filmen som en eksamensfilm ved Den Norske Filmskole. Den har blant annet vunnet Student Academy Awards, og vært Oscar-nominert for beste kortfilm.  

Den gamle mannen Oskar bor alene i et gammelt hus ved trøndelagskysten. Oskar er ute på jordet med traktoren, da han kjenner en smerte i brystet. Da han går til legen får han beskjeden om at han har få dager igjen å leve, presist seks dager. Legen spør om han ønsker å dø på sykehuset, eller hjemme. Det er et problem, han ønsker å dø hjemme. Han har ingen som kan være tilstede. Det kommer en dødsengel som skal være tilstede og hjelpe Oskar med å dø. Oskar har ikke hatt det så lett. Han har nemlig en bror som bor i USA som han ikke har snakket med på 30 år, en krangel er årsaken til dette. Da faren deres lå for døden, sa han at Oskar skulle arve klokken, men i testamentet sto det at broren skulle arve den. Han vil ikke gå og dø med noe uoppgjort, han prøver å få kontakt med broren sin i USA men nummeret var ikke i bruk.  Det er kun en utvei, han må prøve den store tubaen for første gang. Oskar og broren bygget en stor tuba da de var barn, men de fikk aldri prøvd den. Tubaen var så stor, hvis vinden blåste i rett retning, ville lyden nå langt.

Filmen er spilt inn i Stokkøya i Åfjord, dette er i Sør-Trøndelag. Vi får følge Oskars siste seks levedager. Handlingen foregår langs kysten, i en liten bygd. Man kan se mange kjennetegn til dette allerede i starten av filmen, da han skal kjøre hjem fra legen, i en traktor. Man kan også se dette på naturen, det er nesten ingen hus. Det er veldig værhardt, det er en forferdelig vind som slår inn fra havet.  Disse kjennetegnene er med på å gjøre filmen enda mer dyster, og den er med på å skape mer følelser hos seeren. Omgivelsene i filmen passe til hvordan man kan gjenspeile selve handlingen.

Filmen tar opp flere forskjellige temaer, blant annet hvordan man skal takle døden. Vennskap, hat og savn er noen andre temaer som filmen tar opp. Oskar er en person som er alene, men som vil ha fikset opp i problemer tidligere i livet før han dør. Handlingen blir presentert i kronologisk rekkefølge. Fra han merker smerten i brystet, og går til legen, der får han beskjed om at han ikke har lenge igjen å leve. Vi får se hva han gjør i sine seks siste levedager.  Det virker som at Oskar ikke er så glad i å ha folk rundt seg, han liker å være alene. Han hater også måker, dette kan for eksempel være et symbol. Han skyter alle måkene som er rundt huset, noe som igjen også kan symbolisere det at han vil være alene.  Når den siste dagen er kommet og Oskar ligger for døden, forteller han til dødsengelen, Inger at hun skal få geværet. Dette kan være et symbol på det spesielle båndet de knyttet gjennom de 6 dagene, Oskar hadde igjen. Han viser rett og slett takknemligheten for hjelpen han har fått.

Tuba Atlantic er en film med få roller, alle har en viktig del i filmen, men jeg vil si at Oskar og dødsengelen Inger er hovedrollene. Oskar er en mann som liker seg alene, men det er som om han også bærer nag på noe han har opplevd tidligere. Han skyver menneskene rundt seg vekk, ved for eksempel og ikke å være så imøtekommende som han kanskje burde vært.
Inger som er den kommunale dødsengelen, som skal hjelpe Oskar med å dø. Bare det at hun er en dødsengel og vil hjelpe noen sier jo også litt om at hun er et menneske som bryr seg om andre. Hun kan virke som en bestemt jente som vet hva man skal si og gjøre. Legen har også en litt viktig rolle i filmen, det er han som igangsetter hendelsen med å fortelle at Oskar skal dø, og er der også når døden inntreffer.  Inger og Oskar utvikler seg en del i løpet av filmen. Inger forstår Oskar mer og mer i løpet av filmen, og vil hjelpe han med å få tak i broren før han dør. Man kan tydelig merke at hun utvikler mer sympati ovenfor Oskar. Han går fra å være en typisk «gammel og hissig mann», til å bli et mer åpent og snilt menneske. Hovedrollene utvikler også et vennskap, dette på grunn av Oskar åpnet seg mer og slipper Inger inn på seg. Ikke hvem som helst hadde fått vært med å prøve tubaen han og broren lagde da de var små. I filmen var både dødsengelen og legen hans fiender, men underveis i filmen endrer Oskars holdninger seg overfor disse to.

Anslaget, eller starten på filmen er ikke noe positiv start. Filmen startet med at Oskar er ute på jordet med traktoren, da kan man se at han får smerter. Det igangsettende i filmen er når Oskar er hos legen, der han får vite at han snart skal dø. I første delen av filmen som er introduksjonen er det flere konflikter. Det at han skal dø er en av dem og han får heller ikke dø alene hjemme. At han ikke har noe som helst kontakt med broren sin og at det er merkbart at han hater måker er også konflikter. Da han setter seg inn i traktoren for å kjøre fra legen er det en måke som bæsjer på vinduet, man kan da se tydelig at Oskar reagerer svært negativt på dette.  Man skjønner fort hvordan Oskar er i filmen. Mens Inger forklarer hvem hun er og er tydelig på hva hun mener og hvordan de siste levedagene til Oskar vil være. Dette vet hun nemlig på grunn av sin håndbok om hvordan en skal hjelpe en med å dø, dette gjør hun for å bli en engel. Vendepunktet i filmen er da vinden snur og blåser mot vest. Det er nemlig kun da broren Jon, kan høre tubaen helt til USA.

Filmens spenningspunkt er da de skal prøve denne store tubaen. Det er nå eller aldri, eller «point of no return» som det kalles. Vil den fungere slik som Oskar mener? Og vil broren høre lyden helt til «den andre siden av dammen»? Han får løst noen av sine konflikter. Han fikk dø hjemme, på grunn av Inger, dødsengelen var til stede. Tubaen funket som den skulle, lyden nådde helt til USA. Samtidig som han fikk oppmerksomhet fra broren ved å starte den svære tubaen, drepte han mange måser med trykket fra tubaen.  I slutten av filmen da Oskars siste levedag er komme, og han ligger i sengen med legen ved sin side, kommer Inger inn med radioen. På radioen forteller de om et vindfenomen. Plutselig kommer det et innslag av en amerikaner, Jon Svenning, det er Oskars bror. Han visste hva dette var, han ba nemlig Oskar å koble til telefonen slik at de kunne snakke sammen. Han var også veldig glad for at tubaen funket. I det Oskar hørte dette forteller han at Inger skal få arve geværet, rett etter dør han. Han har altså fått fred. Gamle og nye konflikter er løst, han ville nemlig ikke «legge seg» med noe som ikke var fikset.   

Kortfilmen er veldig preget av miljøet, et eksempel på dette kan være det at det blåser mye ute. Som jeg har nevnt tidligere er det veldig værhardt. Det er kaldt og ikke minst dystert der Oskar bor, historien er også kald og har et dystert preg. Ved bruk av kald fargebruk har de fremhevet dette. Det er også brukt forskjellige bildevinkler- og utsnitt i filmen. Et eksempel på dette kan være helt i starten av filmen, da Oskar står på jordet med traktoren, der er det brukt heltotal. Det vil si at hele området rundt og personen blir vist som helfigur.  Det er også brukt zoom eller nærbilder der en for eksempel skal legge merke til Oskars humør eller reaksjon, da han får vite at han kun har 6 dager igjen å leve. Et annet eksempel kan være da han skyter etter måkene. Ved bruk av denne type filming får vi lettere med oss hva som skjer.

I introduksjonsdelen av filmen er det brukt musikk, den bærer et veldig ensomt preg. Dette kan være med på å skape inntrykk og danne et bilde hos seerne. Det er ikke brukt musikk i resten av filmen, bortsett fra slutten. Istedenfor musikk er det brukt naturens lyder, for eksempel da han er utenfor huset. Da kan man høre havet slå mot fjellbergene, den kraftige vinden og de skrikende måkene. Sluttsangen når Oskar har avgått med døden hører vi en engelsk korsang sunget av et mannskor. Noe av innholdet i sangen er for eksempel «Until we meet again». Dette kan da symbolisere at brødrene vil møtes igjen.  Det er også bruk av mye dialog i filmen, dette gjør blant annet at en får frem tankene og de forskjellige sidene ved personene.

Tittelen signaliserer noe i forhold til tubaen Oskar og broren laget, og Atlanterhavet som er mellom Norge og USA. Det kan sees på da at tubaen er det som må til for å nå broren over Atlanteren.  Budskapet med filmen er at man ikke bør gå og legge seg med noe som er uoppgjort. Det er en film som viser hvor viktig dagene i livet egentlig er, at det er viktig at en ta vare på dem rundt seg. Viktigheten av at man har noen rundt seg som man er glad i kommer virkelig frem i denne kortfilmen. Jeg synes filmen var veldig bra, den falt i smak hos meg. Det skulle litt analysering til, før jeg virkelig skjønte filmen, og da gjorde den virkelig inntrykk. Det er en historie som enkelte kan kjenne seg igjen i, det er ikke reint få som opplever familiekonflikter med arv og ensomhet.