Ytringsfrihet, privatlivets fred og personvern

Ytringsfrihet
Ytringsfrihet er den friheten alle mennesker har til å gi uttryk for det de mener.
Det er tre teoretiske hovedbegrunnelser for ytringsfrihet. Disse tre kalles sannhetsargumentet, demokratiargumentet og dannelsesargumentet. Jeg vil kort forklare hva disse går ut på.

Sannhetsargumentet argumenterer for at en kan komme fram til sannheten via diskusjon. Partene legger fram til sine egen argument og kan da etter hvert komme fram til hva som er riktig. 

Demokratiargumentet ligner litt på sannhetsargumentet, det bygger på en gri diskusjon av politiske standspunkter. Denne argumentasjonen har ytringsfriheten svært sentral. Dette på grunn av et skal være en åpen debatt for alle politiske standpunkter. 

Den siste teoretiske hovedbegrunnelsen er dannelsesargumentet, den går ut på at enkeltindividet utvikler seg til å bli et selvstendig menneske som står for sine egne meninger. Man kan da komme fram til sin identitet og danne sine meninger gjennom debatter, dette når man kommer med argumenter og hører andres. 

Privatlivets fred 
Privatlivets fred er et gammel begrep i 1891. Dette er et føre-var-prinsipp, dette betyr at all den private informasjonen som finnes rundt, og om hvert individ har rettighet på det som ikke skal ligge der. Dette prinsippet er en del av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. 

Personvern på internett
Når man er på nettet legger man spor etter seg, det er altså en illusjon at man er anonym og ingen vet hvem man er. Gjennom cookies (informasjonskapsler) kan du registreres på nettsidene du er innom, ip-adressen din blir lagret, det finnes også spionprogrammer som kan overvåke hva du driver med. Programmer kan stjele kredittkortnummeret ditt, og programmer som kan tappe telefonregningen din. Personvernet ditt kan trues via nettet hver gang du surfer.





Kilde:
Asbjørnsen Dag, Bjørnes Gunn, Veslemøy Kjensli, Løvskar Trude og Totland Geir Mediemøter2 (2007)

Opphavsrett

I dagens samfunn har vi tilgang til alt på nett, som for eksempel musikk, serier og bilder. Men hva er egentlig ulovlig kopiering? Dette er da hvis en for eksempel piratkopierer en sang istedenfor å betale og laste den ned på iTunes eller lignende. Det er her opphavsretten kommer inn. Det er den som skaper et åndsverk for eksempel et bilde, har opphavsrett til verket. Opphavsretten gir en enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det, og ved å gjøre det tilgjengelig for andre.  Dette for eksempel med å legge en produsert sang ut for salg på for eksempel iTunes. Som opphavsmann, altså den som har utviklet produktet, har krav på å bli navngitt slik som en god skikk sier.  Hvis en annen enn opphavsmannen har rett til å endre et åndsverk, eller for å gjøre tilgjengelig for andre, må det ikke skje på en måte som kan gjøre det krenkende for opphavsmannens verk. Men når er det slik at et åndsverk er offentliggjort? Det er når det med samtykke av opphavsmannen er gjort tilgjengelig for allmenheten.

I dagens samfunn er det slik at det stadig har blitt enklere å stjele andres åndsverk, ved at en da for eksempel laster ned en sang, istedenfor å kjøpe denne via iTunes eller streame via Spotify.  Det er ikke du som tyv som vil lide dette tapet, men opphavsmannen. Hvis en kjøper en sang vil opphavsmannen få en sum for salget av sitt åndsverk, men hvis en da stjeler i stedet vil ikke denne personen tjene på sitt verk. 

Kildeliste:
http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2 [nedlastningdsdato 14.03.2014]
Asbjørnsen Dag, Bjørnes Gunn, Veslemøy Kjensli, Løvskar Trude og Totland Geir Mediemøter2 (2007)

FEM på gaten

Hva synes du om at det er blitt så lett å stjele på nettet?

Berit (49)
Jeg driver ikke med slikt, jeg holder meg til cd 'er og synes det er bra.

Peder (36)
Jeg gir egentlig blaffen i stjeling på nett. Vi lever i et samfunn der dette har blitt veldig naturlig, og mange tenker ikke på at det å laste ned en serie på nett, er å stjele.


Anna (19)
Jeg synes det er veldig dumt at det skal være så lett å stjele på nett, jeg er mer tilhenger av å bruke lovlige medier som for eksempel Spotify og Netflix.

Sonja (70)
Jeg har  ingen mening om dette på grunn av jeg ikke er noe aktiv bruker av internett.

Kjetil (23)
Jeg synes det egentlig er helt greit, men det er jo ulovlig så burde være noe jeg ikke skulle gjort. Men det er en enkel løsning istedenfor å betale.

Repetisjonsoppgaver - Opphavsrett

1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk? Forskjellen på å feks å stjele en bil og å laste ned er stor. Hvis man stjeler en bil har har eieren lidd et tap, og kan ikke bruke bilen mer. men hvis du laster ned en film, er det en tredjepart som lider tapet, nemlig opphavsmannen. Den du har kopiert fra, vil fremdeles ha åndsverket og vil kunne bruke det.

2. Hva er et åndsverk?
Åndsverk er et rettslig begrep. Det angir hva som er eller kan være vernet av opphavsretten. Det er mye som kan være åndsverk som ingen vil finne på å kalle kunst, f.eks. det tekstbehandlingsprogrammet jeg bruker når jeg skriver dette.

3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?En opphavsmann er en eller flere personer, som har opphavsretten til verket. Opphavsmannens viktigste rettigheter er at personer kan bruke og selge som h*n vil. Forlag og plateselskap tar vare på rettighetene, på vegne av opphavsmannen.

4. Hva menes med kopiering til privat bruk?En har lov til å legge en kopi av en innkjøpt CD inn på en pc eller en MP3-spiller. Det er lov til å låne vekk kjøpte CD’er til en person. Da vil denne personen ha lov til å kopiere den inn på sin egen data eller mp3- spiller.

5. Hva er sitatrett?

Selvom mange åndsverk har opphavsrett, så gir sitatretten deg muligheten til å sitere en liten del av åndsverket.

6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer det?

Opphavsretten varer ikke for alltid, og 70år etter opphavsmannens død er opphavsretten ikke lenger gyldig. Dermed er da vernetiden over åndsverket ferdig. For fotografier og filmer gjelder 50års vernetid. Man kan uansett ikke gjøre hva man vil med åndsverket etter vernetiden er gått ut, man skal aldri gjøre noe som kan krenke verket eller opphavsmannen uansett.

7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
Avtalelisens i åndsverkloven. Om skolen din gir lovtil å kopiere bøker, er det pga. denne avtalelisensen. Det er tungvint å måtte gå til en forfatter hver gang en skulle kopiert noe fra en bok. Derfor er denne avtalen til for å gjøre det enklere, og som gjør at forfatteren likevel får credz. Avtalen går ut på at i dette tilfellet vil skolen betale en organisasjon som heter Kopinor. De får penger som vil bli gitt videre til forfatteren, som da får igjen for vårt bruk av kopiering.
Men det er ikke slik at du kan kopiere så mye du vil, men det ligger i avtalen hva som kan kopieres. Det er ingen som gir rett til å kopiere en hel bok.

8. Hva er DRM?
- Digital rights management/Digital rettighetsadministrasjon. Det er viktig å merke seg at DRA betyr «digital administrasjon av rettigheter», og ikke «administrasjon av digitale rettigheter». Det er altså snakk om alle rettigheter, ikke bare de som er lagret eller distribuert digitalt.
DRM er laget for å beskytte de økonomiske interessene til rettighetshaverne.

Filmanalyse- Tuba Atlantic

Tuba Atlantic

Tuba Atlantic er en studentfilm som er regissert av Hallvard Witzø, og skrevet av Linn-Jeanethe Kyef. Den ble utgitt i 2010, og det er en kortfilm. Kortfilm kan beskrives som en film med en kortere varighet enn vanlige spillefilmer. Sjangeren blir ofte brukt av nye filmskapere og det er nettopp dette han er. Hallvard Witzø lagde denne filmen som en eksamensfilm ved Den Norske Filmskole. Den har blant annet vunnet Student Academy Awards, og vært Oscar-nominert for beste kortfilm.  

Den gamle mannen Oskar bor alene i et gammelt hus ved trøndelagskysten. Oskar er ute på jordet med traktoren, da han kjenner en smerte i brystet. Da han går til legen får han beskjeden om at han har få dager igjen å leve, presist seks dager. Legen spør om han ønsker å dø på sykehuset, eller hjemme. Det er et problem, han ønsker å dø hjemme. Han har ingen som kan være tilstede. Det kommer en dødsengel som skal være tilstede og hjelpe Oskar med å dø. Oskar har ikke hatt det så lett. Han har nemlig en bror som bor i USA som han ikke har snakket med på 30 år, en krangel er årsaken til dette. Da faren deres lå for døden, sa han at Oskar skulle arve klokken, men i testamentet sto det at broren skulle arve den. Han vil ikke gå og dø med noe uoppgjort, han prøver å få kontakt med broren sin i USA men nummeret var ikke i bruk.  Det er kun en utvei, han må prøve den store tubaen for første gang. Oskar og broren bygget en stor tuba da de var barn, men de fikk aldri prøvd den. Tubaen var så stor, hvis vinden blåste i rett retning, ville lyden nå langt.

Filmen er spilt inn i Stokkøya i Åfjord, dette er i Sør-Trøndelag. Vi får følge Oskars siste seks levedager. Handlingen foregår langs kysten, i en liten bygd. Man kan se mange kjennetegn til dette allerede i starten av filmen, da han skal kjøre hjem fra legen, i en traktor. Man kan også se dette på naturen, det er nesten ingen hus. Det er veldig værhardt, det er en forferdelig vind som slår inn fra havet.  Disse kjennetegnene er med på å gjøre filmen enda mer dyster, og den er med på å skape mer følelser hos seeren. Omgivelsene i filmen passe til hvordan man kan gjenspeile selve handlingen.

Filmen tar opp flere forskjellige temaer, blant annet hvordan man skal takle døden. Vennskap, hat og savn er noen andre temaer som filmen tar opp. Oskar er en person som er alene, men som vil ha fikset opp i problemer tidligere i livet før han dør. Handlingen blir presentert i kronologisk rekkefølge. Fra han merker smerten i brystet, og går til legen, der får han beskjed om at han ikke har lenge igjen å leve. Vi får se hva han gjør i sine seks siste levedager.  Det virker som at Oskar ikke er så glad i å ha folk rundt seg, han liker å være alene. Han hater også måker, dette kan for eksempel være et symbol. Han skyter alle måkene som er rundt huset, noe som igjen også kan symbolisere det at han vil være alene.  Når den siste dagen er kommet og Oskar ligger for døden, forteller han til dødsengelen, Inger at hun skal få geværet. Dette kan være et symbol på det spesielle båndet de knyttet gjennom de 6 dagene, Oskar hadde igjen. Han viser rett og slett takknemligheten for hjelpen han har fått.

Tuba Atlantic er en film med få roller, alle har en viktig del i filmen, men jeg vil si at Oskar og dødsengelen Inger er hovedrollene. Oskar er en mann som liker seg alene, men det er som om han også bærer nag på noe han har opplevd tidligere. Han skyver menneskene rundt seg vekk, ved for eksempel og ikke å være så imøtekommende som han kanskje burde vært.
Inger som er den kommunale dødsengelen, som skal hjelpe Oskar med å dø. Bare det at hun er en dødsengel og vil hjelpe noen sier jo også litt om at hun er et menneske som bryr seg om andre. Hun kan virke som en bestemt jente som vet hva man skal si og gjøre. Legen har også en litt viktig rolle i filmen, det er han som igangsetter hendelsen med å fortelle at Oskar skal dø, og er der også når døden inntreffer.  Inger og Oskar utvikler seg en del i løpet av filmen. Inger forstår Oskar mer og mer i løpet av filmen, og vil hjelpe han med å få tak i broren før han dør. Man kan tydelig merke at hun utvikler mer sympati ovenfor Oskar. Han går fra å være en typisk «gammel og hissig mann», til å bli et mer åpent og snilt menneske. Hovedrollene utvikler også et vennskap, dette på grunn av Oskar åpnet seg mer og slipper Inger inn på seg. Ikke hvem som helst hadde fått vært med å prøve tubaen han og broren lagde da de var små. I filmen var både dødsengelen og legen hans fiender, men underveis i filmen endrer Oskars holdninger seg overfor disse to.

Anslaget, eller starten på filmen er ikke noe positiv start. Filmen startet med at Oskar er ute på jordet med traktoren, da kan man se at han får smerter. Det igangsettende i filmen er når Oskar er hos legen, der han får vite at han snart skal dø. I første delen av filmen som er introduksjonen er det flere konflikter. Det at han skal dø er en av dem og han får heller ikke dø alene hjemme. At han ikke har noe som helst kontakt med broren sin og at det er merkbart at han hater måker er også konflikter. Da han setter seg inn i traktoren for å kjøre fra legen er det en måke som bæsjer på vinduet, man kan da se tydelig at Oskar reagerer svært negativt på dette.  Man skjønner fort hvordan Oskar er i filmen. Mens Inger forklarer hvem hun er og er tydelig på hva hun mener og hvordan de siste levedagene til Oskar vil være. Dette vet hun nemlig på grunn av sin håndbok om hvordan en skal hjelpe en med å dø, dette gjør hun for å bli en engel. Vendepunktet i filmen er da vinden snur og blåser mot vest. Det er nemlig kun da broren Jon, kan høre tubaen helt til USA.

Filmens spenningspunkt er da de skal prøve denne store tubaen. Det er nå eller aldri, eller «point of no return» som det kalles. Vil den fungere slik som Oskar mener? Og vil broren høre lyden helt til «den andre siden av dammen»? Han får løst noen av sine konflikter. Han fikk dø hjemme, på grunn av Inger, dødsengelen var til stede. Tubaen funket som den skulle, lyden nådde helt til USA. Samtidig som han fikk oppmerksomhet fra broren ved å starte den svære tubaen, drepte han mange måser med trykket fra tubaen.  I slutten av filmen da Oskars siste levedag er komme, og han ligger i sengen med legen ved sin side, kommer Inger inn med radioen. På radioen forteller de om et vindfenomen. Plutselig kommer det et innslag av en amerikaner, Jon Svenning, det er Oskars bror. Han visste hva dette var, han ba nemlig Oskar å koble til telefonen slik at de kunne snakke sammen. Han var også veldig glad for at tubaen funket. I det Oskar hørte dette forteller han at Inger skal få arve geværet, rett etter dør han. Han har altså fått fred. Gamle og nye konflikter er løst, han ville nemlig ikke «legge seg» med noe som ikke var fikset.   

Kortfilmen er veldig preget av miljøet, et eksempel på dette kan være det at det blåser mye ute. Som jeg har nevnt tidligere er det veldig værhardt. Det er kaldt og ikke minst dystert der Oskar bor, historien er også kald og har et dystert preg. Ved bruk av kald fargebruk har de fremhevet dette. Det er også brukt forskjellige bildevinkler- og utsnitt i filmen. Et eksempel på dette kan være helt i starten av filmen, da Oskar står på jordet med traktoren, der er det brukt heltotal. Det vil si at hele området rundt og personen blir vist som helfigur.  Det er også brukt zoom eller nærbilder der en for eksempel skal legge merke til Oskars humør eller reaksjon, da han får vite at han kun har 6 dager igjen å leve. Et annet eksempel kan være da han skyter etter måkene. Ved bruk av denne type filming får vi lettere med oss hva som skjer.

I introduksjonsdelen av filmen er det brukt musikk, den bærer et veldig ensomt preg. Dette kan være med på å skape inntrykk og danne et bilde hos seerne. Det er ikke brukt musikk i resten av filmen, bortsett fra slutten. Istedenfor musikk er det brukt naturens lyder, for eksempel da han er utenfor huset. Da kan man høre havet slå mot fjellbergene, den kraftige vinden og de skrikende måkene. Sluttsangen når Oskar har avgått med døden hører vi en engelsk korsang sunget av et mannskor. Noe av innholdet i sangen er for eksempel «Until we meet again». Dette kan da symbolisere at brødrene vil møtes igjen.  Det er også bruk av mye dialog i filmen, dette gjør blant annet at en får frem tankene og de forskjellige sidene ved personene.

Tittelen signaliserer noe i forhold til tubaen Oskar og broren laget, og Atlanterhavet som er mellom Norge og USA. Det kan sees på da at tubaen er det som må til for å nå broren over Atlanteren.  Budskapet med filmen er at man ikke bør gå og legge seg med noe som er uoppgjort. Det er en film som viser hvor viktig dagene i livet egentlig er, at det er viktig at en ta vare på dem rundt seg. Viktigheten av at man har noen rundt seg som man er glad i kommer virkelig frem i denne kortfilmen. Jeg synes filmen var veldig bra, den falt i smak hos meg. Det skulle litt analysering til, før jeg virkelig skjønte filmen, og da gjorde den virkelig inntrykk. Det er en historie som enkelte kan kjenne seg igjen i, det er ikke reint få som opplever familiekonflikter med arv og ensomhet. 

Bildeserie

I media timen i dag har vi lært om bilder, og om de ulike funksjonene til kameraet. Etterpå fikk vi i oppgave å ta noen bilder og lage en bildeserie. Jeg jobbet sammen med Signe, og vi vekslet mellom kameraene Nikon D3100 og Olympus e-pl3. Vi testet ut de ulike effektene med lukkertid, og en fokuseringsmetode. Etterpå har vi lastet opp bildene på PC'en og redigert de vi syntes var finest, på picasa.



Først gikk vi rett utenfor skolen for å ta bilde av en elv. På dette bildet har vi brukt lang lukkertid (1/10s). For å klare dette måtte vi også ha en stor blenderåpning (9f), for å få nok lys på bildet. Det var også viktig å holde kameraet helt i ro. Orginalbildet var litt uklart, men ble bedre etter vi redigerte det. Isoen vi brukte 500 ISO.

Dette er et annet bildet vi tok, med de samme instillingene som beskrevet over. 

På dette bildet ønsket vi å teste ut fokuseringsmulighetene til kameraet. Vi klarte å få skoene i fokus, men selve jenten ble uklar. Dette er noe forskjellig fra vanlige bilder vi har sett i hverdagen, der modellen er i fokus, og ikke skoene. Lukkertiden her var 1/13sek og blenderen lå på 5, altså måtte vi ha større blenderåpning på dette bildet, en bildet vi tok ute av elven. Vi har brukt ISO 1600. 

Her har vi satt kameraet på auto. Vi gjorde slik at hånden min, og telefonen, kom i fokus, mens bakgrunnen ble nokså skurrete. Vi har brukt lukkertid 1/60 sek, blender 5.6f og ISO 2500. 

Bowling for Columbine

Vi har sett dokumentarfilmen Bowling for Columbine. Denne filmen beskriver våpenkulturen i USA, samtidig årsaken til landets høye  drapsrate med våpen.
Dokumentaren tar i utgangspunkt i massakren som skjedde på Columbine High School 20. April 1999. To skolekamerater ankom skolen tungt bevæpnet og drepte 12 av sine medelever og en lærer og deretter drepte de seg selv. Massakren på denne skolen danner et utgangspunkt for denne dokumentaren.  Regissøren av denne filmen, Michael Moore forsøker å vise det han oppfatter som en våpenfiksert nasjon. For å vise dette sammenligner han USA med andre land som for eksempel  Canada.
 

Jeg skal nå gjøre rede for de ulike synene på de 3 mediepåvirkningene som blir presentert i filmen:

Allmektige mediene: Mediene har sterk og direkte påvirkning på mottakerne.

Avmektige mediene: mediene har liten eller ingen påvirkning på mottakerne.

Mektige mediene: Mediene har en langsiktig påvirkningskraft.

Det at denne filmen er en dokumentarfilm kan være en allmektig mediepåvirkning., dette er fordi vi får et inntrykk av at det han sier er troverdig. Han tar mennesker og hendelser som et utgangspunkt. Dokumentaren virker enda mer troverdig siden filmskaperen selv har en aktiv rolle, og dette gjør at vi blir mer overbevist.

I delstatene Colorado og Michigan har alle hjem lov til å eie våpen. De har en rett til dette og de fleste bruker denne.  Det er jo noen i nabolaget som får  skytevåpen og da blir andre folk rundt påvirket og da henger de seg på dette selv om de kanskje ikke vil ha våpen innerst inne. De skaffer kanskje seg et våpen fordi dette kan få en slags trygghetsfølelse. Dette er en avmektig mediepåvirkning fordi de blir påvirket av alle rundt seg.  De som har vedtatt i retten til å ha et våpen bidrar til å skape en frykt og et ønske om trygghet. Derfor blir regjeringen også  som en allmektig medie fordi innbyggerne blir påvirket av det de vedtar.

I starten av filmen går Moore inn i en lokal bank i Colorado, der vil han får et gratis våpen dersom han oppretter en bankkonto. Dette er en mektig mediepåvirkning fordi innbyggerne kan selv velge om de vil opprette denne kontoen i denne banken eller en annen.

Mediene skaper også frykt. Et eksempel på dette er da media fikk vite at skoleelevene Eric og Dylan (de som drepte) hørte på musikken til Marilyn Manson ble han og hans musikk kritisert. De mente at Mansons klesstil og musikksjanger hadde påvirket disse to guttene i en feil retning, og dette var noe som kunne ha forårsaket denne massakren.

Det virker som de allmektige mediene spiller inn fordi, mange blir jo påvirket av at så mange i delstatene eier våpen.
Jeg tror at de enklere klarte å gjennomføre denne massakren fordi de har lett tilgang til våpen og at det virker kanskje ikke så usannsynlig at man kjøper et våpen. Det at de er oppvokst med lett tilgang til våpen fra de var små gjør det at de kanskje ikke ser på det som en like gal hendelse som det vi ville  gjort.  Dette kan gjøre at de lettere kan utføre handlingen. Men selv om det er naturlig i denne delstaten er jo det ikke en naturlig hendelse, men jeg tror det er flere faktorer som spiller inn . Jeg  tror kanskje forholdene hjemme kan spille en rolle i denne forferdelige hendelsen.